Grunnloven til Den islamske republikken Iran

Godkjent i 1980 - Revidert i 1989

DEL SIX - lovgivningsmakt

Første seksjon: Den islamske forsamlingen

Artikkel 62

Den islamske forsamlingen17 består av representanter for folket som er direkte valgt av folket ved hemmelig avstemning. Kravene til velgere og kandidater og valgene vil bli bestemt ved lov.

Artikkel 63

Representantene for den islamske forsamlingen sitter i fire år18. Valg for hver nye lovgiver må finne sted før den forrige lovgiveren har nådd slutten av sin periode, slik at Den islamske republikk aldri er uten en islamsk forsamling.

Artikkel 64

Den islamske forsamlingen består av to hundre og sytti representanter, og etter folkeavstemningen i 1368, hvert tiende år, i tilfelle landets befolkning øker, med tanke på de geografiske, politiske og sosiale forhold, vil en ekstra representant legges til, opp til et maksimum tjue. Zoroastrierne og jødene vil velge henholdsvis en representant; Assyriske kristne og kaldeiske kristne vil velge en felles representant; Armenske kristne vil velge en representant for Nord og en for Sør Antall representanter og grensene for valgdistriktene er fastsatt ved lov.

Artikkel 65

Etter valget anses sesjonene til den islamske forsamlingen som gyldige når det lovlige antallet tilstedeværelser som tilsvarer to tredjedeler av representantene er nådd. Ratifisering av lovforslag og lovforslag skjer i samsvar med de interne forskriftene som er godkjent av forsamlingen selv, bortsett fra i tilfeller der grunnloven fastsetter et spesielt beslutningsdyktig antall. Det kreves to tredjedels flertall for godkjenning av interne forskrifter.

Artikkel 66

Modalitetene knyttet til valget av forsamlingspresidenten og presidiet19, antall interne kommisjoner og varigheten av deres mandat, og spørsmålene om metodene for overveielse og disiplinen til forsamlingen er fastlagt i forsamlingens interne regler20 .

Artikkel 67

Representantene for forsamlingen må i anledning den første sesjonen avlegge en ed og undertegne følgende tekst: "Med Guds navn Clemens og barmhjertig, sverger jeg foran den allmektige, på den hellige Koranen og på min ære å forplikte meg til å forsvare hellighet av islam og fruktene av den islamske revolusjonen, av det iranske folket og prinsippene for Den islamske republikk, for å trofast og rettferdig hedre mandatet som folket betrodd oss, for å oppfylle lojalitet og hengivenhet pliktene til representant for folket, å forsvare seg landets uavhengighet og ære, å ivareta rettighetene til alle borgere med den største forpliktelse, å alltid være til tjeneste for folket, å beskytte grunnlovens integritet og å holde som min eneste referanse, begge ord både i skriftene, landets uavhengighet, folks frihet og garantien for dets velvære. " Representanter for religiøse minoriteter sverger ed på sine respektive hellige bøker. Representanter som ikke deltok på den første samling i forsamlingen, sverges inn under den første sesjonen de deltar i.

Artikkel 68

I tider med krig og militær okkupasjon av landet, på initiativ av republikkens president og etter godkjenning av tre fjerdedeler av det totale antall representanter for forsamlingen og samtykke fra vergerådet, blir valg suspendert i de okkuperte regionene eller i hele territoriet, i en begrenset periode. Hvis det ikke blir dannet et nytt aksjonærmøte, forblir det forrige aksjonærmøtet og fortsetter sin aktivitet.

Artikkel 69

Debattene til den islamske forsamlingen må være offentlige, og radioen og den offisielle avisen i staten må gi full redegjørelse21. I nødssituasjoner, når nasjonal sikkerhet krever det, vil det på anmodning fra republikkens president, en av ministrene eller ti representantene for forsamlingen holdes en sesjon bak lukkede dører. Forsamlingens lovgivningsmessige handlinger som ble vedtatt under møter med lukkede dører, får bare verdi hvis de er godkjent av tre fjerdedeler av representantene og i nærvær av vergerådet. Når krisesituasjonen er opphørt, må offentligheten gjøres oppmerksom på den fullstendige beretningen om diskusjonene som foregikk bak lukkede dører22.

Artikkel 70

Republikkens president og ministrene, hver for seg eller samlet, har rett til å delta i forsamlingens åpne sesjoner og kan ledsages av deres respektive rådmenn. Republikkens president, visepresidentene og ministrene er forpliktet til å delta på samlingene i forsamlingen hvis representantene anser det som nødvendig, og blir hørt hvis de ber om å snakke. Forespørselen til presidenten om å delta på den islamske forsamlingen er underlagt godkjenning fra flertallet av representantene.

Andre seksjon: Den islamske forsamlingens makter og kompetanse

Artikkel 71

Den islamske forsamlingen kan lovfeste på alle felt, innenfor de grenser som er satt av konstitusjonell lov.

Artikkel 72

Den islamske forsamlingen kan ikke lovfeste i strid med prinsippene og normene i grunnloven eller statens offisielle religion. Oppgaven med å verifisere anvendelsen av dette prinsippet er betrodd vergerådet23, på den måten som er beskrevet i artikkel 96.

Artikkel 73

Tolkningen av vanlige lover faller inn under den islamske forsamlingens jurisdiksjon. Imidlertid er denne artikkelen ikke i strid med dommerens plikt til å tolke lovene i utøvelsen av hans eller hennes funksjon.

Artikkel 74

Regjeringsvedtekter, etter godkjennelse av Ministerrådet, blir forelagt den islamske forsamlingen. Regninger og forslag presentert på initiativ av minst femten representanter for forsamlingen blir forelagt parlamentarisk diskusjon24.

Artikkel 75

Forslagene, forslagene og endringene til lovforslag, presentert av representantene for den islamske forsamlingen, og som innebærer en reduksjon i statens inntekter eller en økning i de generelle utgiftene, er åpen for debatt i forsamlingen bare når nevnte forslag, forslag og endringer inkluderer eksplisitt angivelse av måter og midler det er ment å håndtere nedgangen i inntekt og økning i utgifter på.

Artikkel 76

Den islamske forsamlingen har rett til å gjennomføre etterforskning og utføre kontroller av enhver affære i landet.

Artikkel 77

Internasjonale traktater, protokoller, kontrakter og konkordater må godkjennes og ratifiseres av Den islamske forsamlingen.

Artikkel 78

Enhver endring av nasjonale grenser er forbudt, unntatt i tilfelle irrelevante modifikasjoner som er forenlige med nasjonens interesser, forutsatt at de ikke er av ensidig karakter og ikke skader landets uavhengighet og territoriale integritet, og at de mottar godkjenning av fire femtedeler av de valgte representantene i den islamske forsamlingen.

Artikkel 79

Krigsrettserklæringen og etableringen av en militærregjering er forbudt. I tilfelle krig og lignende krisesituasjoner, vil regjeringen ha tillatelse til å vedta midlertidige tiltak og begrensninger, med godkjenning fra Den islamske forsamlingen, men gyldigheten av slike presserende tiltak kan ikke overstige tretti dager. Hvis krisesituasjonen vedvarer utover denne fristen, og tiltakene som er vedtatt må forbli i kraft, vil regjeringen måtte be Den islamske forsamlingen om en ny autorisasjon.

Artikkel 80

Innvilgelse eller utvidelse av lån, hjelp og subsidier som regjeringen ber om uten kompensasjon i utlandet og i landet, må godkjennes av den islamske forsamlingen.

Artikkel 81

Det er strengt forbudt å gi utlendinger muligheten til å etablere selskaper eller stiftelser eller foretak med offentlig aksjepost i nærings-, landbruks-, industri-, gruve- og tjenestesektoren25.

Artikkel 82

Regeringens ansettelse av utenlandske eksperter er forbudt, bortsett fra i tilfeller der deres arbeid er helt essensielt. Imidlertid kan denne antakelsen ikke finne sted uten godkjenning fra den islamske forsamlingen.

Artikkel 83

Bygningene og statlige eiendommer som utgjør arven til nasjonen, kan ikke fremmedgjøres uten godkjenning fra Den islamske forsamlingen, og bare når de ikke er unike eksemplarer.

Artikkel 84

Hvert medlem av forsamlingen er individuelt ansvarlig overfor nasjonen, og har i kraft av sitt kontor rett til å uttrykke sin mening om ethvert spørsmål som angår landet på nasjonalt og internasjonalt nivå26.

Artikkel 85

Kontoret og funksjonen til representanter for den islamske forsamlingen er personlig og kan ikke overføres til andre. Den islamske forsamlingen kan ikke delegere sin lovgivende makt til en annen person eller et organ. Imidlertid når dette er nødvendig, i samsvar med art. 72, kan forsamlingen delegere til sine egne interne kommisjoner oppgaven med å utarbeide noen lover. I dette tilfellet vil lovene som blir disponert, tre i kraft som foreløpige tiltak og vil forbli i kraft i en bestemt periode og godkjent av forsamlingen. Deres endelige godkjenning vil være opp til den islamske forsamlingen. Den islamske forsamlingen, i samsvar med art. 72, kan delegere til sine egne interne kommisjoner oppgaven med endelig godkjenning av vedtektene til organisasjoner, firmaer, statlige institusjoner eller statsansatte eller utnevne regjeringen for slike godkjenninger. I dette tilfellet må myndighetsgodkjennelser ikke være i strid med grunnlaget og normene for landets offisielle religion eller grunnloven. Verifisering av samsvar med slike godkjenninger, i samsvar med art. 96, er vergerådets ansvar. Regjeringsgodkjenninger må også være i samsvar med landets generelle lovgivning. For å kontrollere at godkjenninger overholdes med loven, må de sendes til presidenten for Den islamske forsamlingen.

Artikkel 86

Representantene for den islamske forsamlingen under utførelsen av sin funksjon står helt fritt til å uttrykke sin mening og avgi sin stemme, og de kan ikke straffeforfølges eller arresteres på grunn av meninger uttrykt i forsamlingen eller på grunn av stemmene som er avgitt som representanter for 'Islamsk forsamling.

Artikkel 87

Etter å ha valgt sine statsråder og før han tar noe annet initiativ, må republikkens president innhente tilliten til den islamske forsamlingen for sin regjering. Videre kan han i den perioden han forblir i emnet be om forsamlingens tillitserklæring om viktige og kontroversielle spørsmål og for dannelsen av Ministerrådet.

Artikkel 88

Hver gang en fjerdedel av representantene for den islamske forsamlingen stiller et spørsmål til republikkens president, eller en representant for den islamske forsamlingen stiller et spørsmål til en minister om saker som gjelder sistnevntes ansvar, har den spurte plikten til å møte for Den islamske forsamlingen og gi de riktige svarene innen maksimum ti dager for ministrene og en måned for republikkens president, en periode som bare kan forlenges av velbegrunnede grunner og etter den islamske forsamlingens skjønn.

Artikkel 89

1- I visse tilfeller, når de anser det som nødvendig, kan representantene for den islamske forsamlingen fremme og underkaste Ministerrådet eller en enkelt minister en mistillitsforslag. Mistillitsforslaget kan bare diskuteres av Den islamske forsamlingen når den blir fremmet skriftlig og undertegnet av minst ti representanter. Ministerrådet eller ministeren som settes i tvil må møte for forsamlingen innen ti dager etter presentasjonen av forslaget, svare på spørsmålene som er reist og be om tillit. I tilfelle ministerrådet eller ministeren ikke ser ut til å svare på forslaget, vil representantene gi en avklaring om det innsendte forslaget, og den islamske forsamlingen kan etter eget skjønn ratifisere mistillitsvotum. Hvis den islamske forsamlingen ikke gir tillit, vil ministerrådet eller den anmodede ministeren bli fjernet fra deres respektive stillinger. I begge tilfeller vil ikke de enkelte ministrene som er underlagt mistillitsforslaget være i stand til å delta i det nye ministerrådet som vil bli opprettet for å lykkes med det forrige. mistillitsforslag om å svare på saker under hans ansvar som president for den utøvende makten, må republikkens president presentere seg for forsamlingen innen en måned etter at presentasjonen av mistillitsforslaget og svare tilstrekkelig på spørsmålene som ble reist. I tilfelle at to tredjedels flertall av representantene for Den islamske forsamlingen, etter å ha hørt ordene til republikkens president og representantene for og mot mistillitsforslaget, stemmer om en inkompetanse fra republikkens president, i samsvar med artikkel 2 nr. 10, vil saken bli presentert for den øverste veilederen.

Artikkel 90

Enhver som anser det nødvendig å bestride den islamske forsamlingens, ledelsens eller rettssystemets strukturer, kan sende inn sine klager skriftlig til den islamske forsamlingen, som har plikt til å undersøke saken og svare tilstrekkelig. I tilfeller der striden gjelder utøvende makt eller rettsmakt, pålegger den islamske forsamlingen dem å utføre etterforskning og gi tilstrekkelige svar, og kommuniserer resultatet innen rimelig tid. Hvis gjenstanden for klagen anses å være av generell interesse, blir resultatet offentliggjort av den islamske forsamlingen.

Artikkel 91

For å beskytte grunnloven og de islamske prinsippene, og sikre at ingen lovgivningsmessig handling som er ratifisert av den islamske forsamlingen, kommer i konflikt med dem, opprettes et vergeråd sammensatt av følgende medlemmer: 1. Seks kvalifiserte islamske jurister (fuqaha), eksperter i Islamsk rettsvitenskap, kjennere av behovene til den moderne verden og dagens bekvemmeligheter. Utnevnelsen av disse seks medlemmene er den øverste lederens privilegium. 2. Seks eksperter og kvalifiserte jurister innen de forskjellige lovgrenene, valgt blant de som har islamsk tro, foreslo den islamske forsamlingen av presidenten for det rettslige organet27 og ble utnevnt av forsamlingen selv ved stemmegivning.

Artikkel 92

Medlemmene av Guardian Council blir valgt og forblir i embetet i seks år. Begrenset til den innledende aktivitetsperioden, etter de første tre gyldighetsårene, blir halvparten av medlemmene i hver av de to gruppene av jurister, valgt ved loddtrekning, erstattet av like mange nye valgte medlemmer28.

Artikkel 93

Når vergerådet ikke er konstituert, har den islamske forsamlingen ingen myndighet til å lovfeste, bortsett fra i tilfeller av ratifisering av forsamlingens mandat og valget av de seks juristene som er medlemmer av vergenes råd.

Artikkel 94

Alle lovgivningsmessige handlinger som er ratifisert av den islamske forsamlingen, må sendes til undersøkelse av vergerådet. Guardian Council, innen en periode på ti dager, må verifisere at innholdet i hver lovgivningsakt ikke er i strid med islamske prinsipper og med grunnlovens prinsipper. Hvis det blir identifisert tilfeller av manglende overholdelse av de ovennevnte prinsippene, blir den aktuelle lovgivningen sendt tilbake til Den islamske forsamlingen for gjennomgang. Hvis lovgivningen derimot er i samsvar, trer den i kraft og er utsatt for anvendelse29.

Artikkel 95

Hvis vergerådet vurderer at ti dager er utilstrekkelig tid til å fullføre verifiseringen av en lovgivningsakt, kan det be nasjonalforsamlingen om en forlengelse på ytterligere ti dager, med tilstrekkelig begrunnelse for denne anmodningen.

Artikkel 96

Den gunstige oppfatningen om samsvar med islamske prinsipper i en lovgivningsakt som er ratifisert av den islamske forsamlingen, er gyldig når den uttrykkes av flertallet av de religiøse juristene som er medlemmer av vergerådet. Den gunstige oppfatningen om samsvar med en lovgivningsmessig handling med grunnloven er gyldig når den uttrykkes av flertallet av alle tolv medlemmer av Guardians Council.

Artikkel 97

Medlemmer av vergerådet har rett til å delta på samlinger i den islamske forsamlingen når regjeringsproposisjoner blir diskutert, for å få fortgang i saken. Imidlertid, når Den islamske forsamlingen setter et lovutkast med presserende eller nødsituasjonskarakteristikker på dagsordenen, er medlemmene av vergerådet forpliktet til å være til stede på sesjonen og å uttale seg om den undersøkte teksten.

Artikkel 98

Tolkningen av grunnloven er privilegiet til Guardians Council, som drøfter med flertallet på tre fjerdedeler av medlemmene. 

Artikkel 99

Guardians Council er betrodd tilsynet med valget av ekspertforsamlingen, republikkens president, valget til representantene for den islamske forsamlingen og folkeavstemningene30. 


del
Uncategorized