Sham-e Ghariban

Shâm-e Gharibân er en sorgsseremoni som finner sted ved solnedgangen til Âshurâ-dagen.

Noen spesielle skikker, som å tenne stearinlys eller sitte i mørket, gjør denne nattens sorg annerledes enn den andre netter i Moharram. Shâm-e Gharibân er mer eller mindre som en bønnesamling, med den forskjellen at her blir ikke lampene tent og litt lys blir gitt til møtestedet ved å tenne noen lys. Gruppene av deltakere i sorgseremonier tar ikke banneret og banneret, slår ikke brystene og bruker ikke lenker, heller i mer eller mindre ordnede rader går de mot møteplassen med åpne krager, i stillhet og med høytidelig og sørgelig gå eller sitte ned. På slutten resiteres en preken som er mer relatert til hendelsene i den ellevte natten av Moharramen i år 61 av månen Hegira og til skjebnen til medlemmene av Imam Hosseins familie. I denne markeringen brukes barn og barn som et levende eksempel på episodene av Ashurâ. Denne seremonien er en påminnelse om diasporaen til Imam Hosseins familie (Ahl al Beit), om fangene og barna som unnslapp Karbala-tragedien, som ved solnedgang på dagen til Shurâ fant seg uten tilflukt i nattens mørke, i ørkenen. av Karbala. Shâm-e Gharibân-ritualen feires i hele Iran. Selv i helligdommen til Imam Reza foregår det på en bestemt måte. Denne kvelden står helligdommens stab rundt en av de største arenaene og henter lysene. En av dem i mengden synger og folket tar også stearinlys i hendene eller setter hvert sitt midt på det store brettet midt på arenaen.

del
Uncategorized