Ab Anbar kuratert av Shesh Badgir
Ab Anbars er tradisjonelle iranske vanntanker.
De naturlige og klimatiske forholdene og størrelsen på ørkenene i Yazd-regionen er årsaken til spredningen av ulike typer ab-anbar i hele regionen. I dag er det omtrent 100 av disse ab-anbars spredt på forskjellige punkter i regionen. Ab-anbar ble vanligvis bygget i sentrum av bydelene.
De inkluderer fire hovedelementer: khazine (selve sisternen), kuppelen, pashiret og vindtårnet (badgir).
Khazinen, i sylindrisk form, ble bygget inne i bakken for å formidle vannet som kommer fra qanat (underjordiske kanaler) og for å holde vanntemperaturen lav. Kuppelen ble konstruert i halvkuleform over khazinen for å beskytte vannet mot forurensning av miljøet og holde det friskt. Pashir er en trappetunnel for å tegne vann fra khazinen. Vindtårnet tjener til å lede luftsirkulasjonen inne i ab-anbar slik at vannet ikke råtner. Antall vindtårne kan variere fra en til seks, etter behov. For eksempel har Maryam Abads ab-anbar bare en badgir, mens ab-anbaren "Shesh badgiri" har seks, dermed navnet hans.
En av hovedbyggematerialene til ab-anbar er "dime" som består av kalk, aske og sand. Denne mørtelen, i tillegg til vanntetting av bygningen, tjener også til å forhindre at vannet blir spaltet.
De fleste ab-anbars har en enkelt tilgang og bare en pashir, men noen, gitt den urbane konteksten, har to eller tre innganger, for eksempel ab-anbaren "Khaje" i begynnelsen av basarmassernes basar og den ab-anbar "Shesh badgiri" har to innganger.
Noen av de viktigste ab-anbene i Yazd-regionen er:
Abs anbar "Seyed eller Sahra", "Shesh badgiri", "Mas'udi", "Hajj Ali Akbari", "Khaje", "Golshan", "Rostam", "Giv", "Kolahduzha" og "Mirza Shafi "Til Yazd; Ab-anbaren "Hasan Abad" i Meybod; ab-anbar "Jadde Deh Bala" i Taft og ab-anbar "Keshtkhan" i Rostaq.
